Trondheimsfjorden og de gamle rutebåtene

Selv om jeg er østlending så har jeg faktisk et forhold til Trondheimsfjorden, dette fordi jeg har vært en del i Trondheim og områdene rundt byen. Jeg har syklet langs Trondheimsfjorden, og blant annet brukt både campingplasser og fergetilbudet i området. Vår første langtur på sykkel, gikk blant annet langs den vakre fjorden – og selv om det er 35 år siden så husker jeg naturen og fjorden som om det skulle vært i fjor. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, at Norge med alle sine vakre fjorder er noe helt spesielt for oss – og ikke minst for turistene som kommer og besøker oss. Det at Trondheimsfjorden faktisk er en av våre lengste fjorder, var jeg egentlig ikke klar over før ganske så nylig.

Tredje lengste
Tredje lengste

Tredje lengste

Med sine nesten 130 kilometer havner Trondheimsfjorden på en tredjeplass, på listen over det lengste fjordene man finner i Norge. Man sier at Trondheimsfjorden strekker seg fra Agdenes til Steinkjer, og dypeste punkt ligger ved Agdenes og er på godt over 600 meter. Når vi først er inne på tall her, så kan jeg fortelle at fjorden er på sitt bredeste inne mellom Seter og Lade – hvor det er nesten 13 kilometer over til den andre siden. Om vi måler bredden på Trondheimsfjorden ute ved mellom Agdenes og Ørland, så er den faktisk ikke på mer enn cirka 4 kilometer. Det betyr at denne fjorden utvider seg i bredden, jo lenger innover man kommer. Bredden fra land til land ved Rørvik og Flakk, er på noe over 6 kilometer.

Rutebåter på Trondheimsfjorden før i tiden

Trondheimsfjorden har en lang historie og kultur, når det kommer til rutebåter som krysset fjorden en rekke steder. Vi skal først og fremst se på historien knyttet til denne type båter, i den indre delen av fjorden. Allerede i 1850 ble den første ordinære båtruten opprettet, og etter mer enn 100 år med rutebåter ble den siste tatt vekk i 1974.

Rutebåtene kom med dampen

Det var mange fjorder som fikk sine rutebåter før Trondheimsfjorden, og dette kommer av at denne fjorden er kjent for sine vinder som kan være riktig så lunefulle. Slik var det også i eldre tider, og seilbåter var rett og slett ikke egnet for denne type trafikk på grunn av vær- og vindforholdene. Men når de moderne og mer stabile dampbåtene etter hvert kom, så ble det rutegående båter på Trondheimsfjorden. Dette gjorde så klart hverdagen langt enklere for folk, og dampbåtene hadde hyppige og regelmessig avganger på kryss og tvers av fjorden.

Rutebåtene kom med dampen
Rutebåtene kom med dampen

«Nidelven» i trafikk fra 1850

Nidelven er en kjent og kjær elv i Trondheim, men det var også navnet på den første rutebåten i indre Trondheims fjord. Den 26.november i 1850 ble den satt inn i trafikk, og «Nidelven» hadde sin base i trønderhovedstaden. Men det ble aldri noe stor suksess med denne dampbåten, som faktisk ble tatt ut av trafikk og solgt i 1853 – altså cirka tre år etter at den ble sjøsatt. Vi har bare så vidt kommet i gang med historien om rutebåter i Trondheimsfjorden, så i neste innlegg jobber vi videre med årene fra slutten av 1800-tallet og fremover.